Tønseth Gartneri i ottestad brenner (har brent)

Tønseth gartneri i ottestad brenner. (4 april kl 18.30-) Brannårsaken er ukjent. Siden jeg var barbeint (her rykker man ut fort), ble det bilder fra bilen. Først trodde vi kanskje det var steinerskolen som brant, men det var det heldigvis ikke.

Røyken er kullsvart, og den er visst farlig ifølge text tv (nyhetskilde numero uno). Ingen mennesker er meldt skadet. Den minte meg forøvrig om den mystiske røyken i “Lost”.

 

Tssssssssssssssssssss

  

Bilder fra etterpå (trykk for større)

 

Skal Jeg ta ansvar for MITT liv?

Skal JEG ta ansvar for MITT liv?

 

I fink nåt!

Hvorfor sitter jeg her og skriver når jeg egentlig burde være ute på markedet? Altså jobbmarkedet. Og boligmarkedet. Og ikke minst, kjøttmarkedet?

Jeg skal fortelle dere at grunnen til at jeg ikke har løftet en finger for å finne meg en jobb eller leilighet enda, er at jeg venter på at disse tingene skal komme til meg.

Jeg venter på at noen skal stoppe meg på gaten, eller enda bedre, ringe på døren, og si “Hei kjære Lola, jeg har fulgt med på deg en stund, og har funnet den perfekte jobben, og drømmeleiligheten til deg!”

Men hvorfor ringer ingen på? Jeg venter og venter, men ingenting skjer. Man kan da ikke for fullt alvor forvente at jeg skal gjøre noe aktivt selv? Jeg har da for søren alt for mye ukonstruktivt å bruke tiden på mens jeg venter på at livet skal begynne. Som å runde “the godfather”. Som å skrive fjas. Som å se på tv. Film. Beundre håret mitt.

Jeg bare vet at noen følger med på meg (og jeg snakker ikke om engler og hjelpere nå), men talentspeidere. Jeg merker at de ligger på lur i buskene, men penn og papir, noterer flittig hver eneste bevegelse jeg foretar meg. Men når vil de avsløre seg selv? Komme ut i lyset, omfavne mine talenter, både de skjulte og de helt åpenbare. Når? 

Og dette sier jeg til dere, mine forfølgere i buskene, dukker dere ikke opp snart, blir jeg nødt til å ta ansvar for eget liv, og for egen fremtid. Og da, DA kan dere angre bittert for at dere ikke tok affære når dere hadde sjansen.

Siste sjanse!